Norge trenger mer målrettet krisepolitikk i møte med varige prissjokk

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Målrettet krisepolitikk og prissjokk

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Markedsstemmer

Dan Blystone

23.04.2026

Norge trenger mer målrettet krisepolitikk i møte med varige prissjokk — Trenger bedre krisepolitikk

Vedvarende prisvekst og gjentatte energisjokk gjør økonomiske krisepakker til et fast politisk svar i Norge. Det skjer i en situasjon der staten har sterke inntekter, men der tidligere støtteordninger også har vist svakheter i treffsikkerhet, fordeling og omstilling.

Høydepunkter

Norsk politikk får kritikk for brede støttepakker og kortsiktige subsidier som øker næringslivets overskudd, gir store utbytter og hemmer grønn omstilling.
Strømstøtten gir svake insentiver til redusert forbruk og fører til at nye subsidier kan forsterke energiknapphet i stedet for å dempe utfordringen.
Det etterlyses målrettet krisepolitikk med skattekutt for lave inntekter, investeringer i velferd, økt omstillingstempo og styrking av internasjonal bistand.

Kritikk av brede støttepakker

Som beskrevet av E24 argumenterer spaltisten for at norsk politikk fortsatt møter nye pris- og tilbudssjokk med kortsiktige subsidier fremfor mer gjennomtenkte økonomiske tiltak. Ifølge teksten har denne dynamikken preget debatten siden 2020, der opposisjonen presser fram krisepakker mens regjeringen havner på defensiven.

Kommentaren peker på at erfaringene fra pandemien viser kostnadene ved hastetiltak uten god nok utredning. For brede og lite målrettede ordninger bidro ifølge teksten til økte overskudd i næringslivet og store utbytter til eiere, samtidig som Norge brukte relativt lite av krisemidlene på grønn omstilling.

Det trekkes også fram at strømstøtten, omtalt som en bred ordning uavhengig av behov, har gitt svakere insentiver til å redusere forbruket. Når høyere energi- og drivstoffpriser egentlig signaliserer knapphet, blir nye subsidier fremstilt som et svar som kan forsterke problemet heller enn å løse det.

Forslag til ny økonomisk kurs

Hovedbudskapet er at Norge må behandle høyere priser på mat, energi og andre varer som en mer varig utvikling, ikke som en serie engangshendelser. Derfor etterlyses en politikk som i større grad bygger på langsiktighet, evaluering og bedre målretting av pengebruken.

Spaltisten løfter fram flere prioriteringer, blant annet at særinteresser ikke må forveksles med allmenninteresser, og at kriseresponsen må ta større hensyn til fordelingsvirkninger. Skattekutt for lave og vanlige inntekter, samt investeringer i velferd, trekkes fram som mer treffsikre tiltak for å dempe presset på husholdningene.

Teksten argumenterer også for at kriser bør brukes til å øke tempoet i omstilling, med sterkere innsats for energieffektivisering, klimakutt og redusert fossilavhengighet. I tillegg etterlyses en bredere debatt om pengepolitikken er tilpasset en økonomi preget av gjentatte tilbudssidesjokk, samtidig som Norge oppfordres til å øke bistanden internasjonalt der behovene beskrives som akutte.

I vår tidligere artikkel om det midlertidige avgiftskuttet på bensin og diesel beskrev vi hvordan striden i Stortinget tilspisset seg før fristen 1. september. Høyre varslet at de ikke vil forlenge ordningen og heller vil prioritere skattelettelser, mens Frp og Senterpartiet tok til orde for å forlenge kuttet av hensyn til transport- og anleggsnæringene. Debatten illustrerte en bredere uenighet om høye drivstoffkostnader best møtes med brede avgiftskutt eller andre, mer målrettede grep.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?