Norges rolle i Oslo-prosessen møter ny kritikk fra forskere og historikere
Kritikken mot Norges rolle i Oslo-prosessen tiltar etter et seminar i Oslo der historikere og forskere går gjennom hvordan forhandlingene påvirket palestinernes stilling. Debatten får ny tyngde samtidig som det arbeides med å gjennomgå tidligere hemmeligstemplet materiale fra prosessen.
Høydepunkter
- Nye dokumenter fra Terje Rød-Larsen har utløst fornyet kritikk av Norges rolle i Oslo-prosessen, ifølge professor Avi Shlaim og professor Hilde Henriksen Waage.
- Forskere hevder maktforholdet i Oslo-forhandlingene favoriserte Israel, og at norske forhandlere presset palestinerne og i praksis fulgte den israelske linjen.
- Utenriksdepartementet gjennomgår nå Økokrim-beslaglagte Oslo-materialer med planlagt overføring til Nasjonalarkivet, parallelt med norsk politisk kursendring mot Palestina.
Kritikk mot norsk tilrettelegging
Som Dagbladet rapporterer, sier historikeren Avi Shlaim at Norge ikke fortjener ros for sin rolle i Oslo-prosessen og at landet i stedet bidro til å styrke Israels posisjon overfor palestinerne.Shlaim, professor emeritus ved universitetet i Oxford og en av Israels såkalte nye historikere, mener Norge fulgte den israelske linjen i forhandlingene. Han sier at palestinerne ble presset til å gi fra seg stadig mer, og at Oslo-avtalen ikke ble en løsning på konflikten, men en felle for palestinerne.
Han peker også på at Norge nå bør gå gjennom prosessen på nytt, blant annet i lys av nye dokumenter som er dukket opp fra materialet knyttet til Terje Rød-Larsen. Ifølge Shlaim bør Norge samtidig gjøre mer for å hjelpe palestinerne videre, særlig sett i lys av landets tidligere rolle.
Rød-Larsens advokat, John Christian Elden, avviser ikke at avtalen vurderes ulikt politisk, men sier kritikken fra både israelsk-vennlig og palestinsk-vennlig hold kan tyde på at avtalen var et godt diplomatisk arbeid.
Nye dokumenter og bredere politisk betydning
Professor Hilde Henriksen Waage deler mye av kritikken av den norske rollen, men avviser at Oslo-avtalen var et planlagt svik mot palestinerne. Hun sier palestinerne på begynnelsen av 1990-tallet sto svakt internasjonalt og var villige til å godta et svakt utgangspunkt for å komme tilbake til forhandlingsbordet.Waage mener likevel at maktforholdet endret forhandlingene i favør av Israel, og at de norske forhandlerne etter hvert måtte avklare alt med israelerne og også bidra til å legge press på Yassir Arafat. Hun sier dette gjorde nordmennene til løpegutter for Israel, ikke fordi det var intensjonen, men fordi den sterkeste parten i praksis styrte utfallet.
Seniorforsker Jørgen Jensehaugen ved Prio sier forskningen lenge har vist et annet bilde enn det som preger norsk offentlighet, og at Oslo-prosessen har fått en symbolsk plass i norsk utenrikspolitikk. Han mener gjennombruddet i Israel-Palestina-konflikten ga Norge en heroisk nasjonalfortelling som landet senere har bygget videre på i annet fredsarbeid.
Waage planlegger nå å søke innsyn i dokumentene fra Oslo-prosessen som Økokrim hentet fra kjellerboden til Mona Juul og Terje Rød-Larsen i forrige måned. Utenriksdepartementet arbeider med en første gjennomgang av materialet før det etter planen overføres til Nasjonalarkivet.
I Stortingets spørretime i februar sier utenriksminister Espen Barth Eide at Oslo-prosessen har vært noe oversolgt og at den hadde svakheter og skjevheter. Han knytter også Norges anerkjennelse av Palestina til en utvikling der norsk Midtøsten-politikk beveger seg bort fra doktrinen som fulgte av avtalen fra 1993.
Vi har tidligere omtalt det norskledede AHLC-giverlandsmøtet i Brussel, der målet om en samlet palestinsk stat ble bekreftet av sentrale internasjonale aktører. I den saken ble det også pekt på det enorme finansieringsbehovet for gjenoppbygging i Gaza, Norges varslede bidrag, og hvordan israelske restriksjoner kan gjøre humanitær innsats vanskeligere.
Siste Citizen Rights nyheter
- Forex
- Crypto