Norges avgiftskutt på diesel og næringsliv trer i kraft etter at Høyre dropper utsettelse

Norges avgiftskutt på diesel og næringsliv trer i kraft etter at Høyre dropper utsettelse
Avgiftskutt innføres 1. mai

Stortingets vedtak om flere drivstoff- og næringslivsrelaterte avgiftskutt står fast og skal innføres fra 1. mai. Saken skaper ny politisk strid etter at Høyre varslet utsettelse, men trekker forslaget da det ikke finnes flertall.

Høydepunkter

  • Planlagte avgiftskutt for diesel og næringsliv innføres 1. mai etter at Høyre droppet forslag om utsettelse grunnet manglende flertall.
  • Regjeringen varsler at kutt i CO2-avgift for anleggsdiesel, autodiesel og innenriks sjøfart kan medføre krav om tilbakebetaling med renter ved EØS-brudd.
  • Politiske partier krangler om EØS-risikoen; Sp og Frp avviser frykten for etterbetalingskrav til norske bedrifter, mens Ap mener kuttene kan være ulovlige.

Politisk vending før innføring 1. mai

Aftenposten omtaler torsdag at Høyre ikke fremmer forslag om å utsette de planlagte avgiftslettelsene, etter at partiet konstaterer at det ikke er flertall på Stortinget. Finanspolitisk talsperson Nikolai Astrup sier partiet har ønsket å fjerne tvil rundt risikoen for at næringslivet senere kan bli møtt med krav om tilbakebetaling dersom kuttene blir vurdert som ulovlig statsstøtte.

Bakgrunnen er et hastevedtak i Stortinget i mars, da veibruksavgiften ble satt ned fra 1. april. Det ga lavere pumpepris på bensin og diesel, mens fem ytterligere kutt fortsatt gjenstår, blant annet for diesel og næringslivet, med planlagt oppstart 1. mai.

Høyre varslet onsdag at partiet ville utsette disse lettelsene etter at regjeringen hadde pekt på mulig konflikt med EØS-reglene. Astrup avviser samtidig at partiet vil støtte Arbeiderpartiets linje om å oppheve kuttene helt, og sier til Aftenposten at Høyre mener Ap i realiteten ikke vil redusere avgiftene.

Økt konflikt om EØS-risiko og næringsliv

Senterpartiet og SV reagerer skarpt på Høyres håndtering av saken. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum sier usikkerheten det siste døgnet er uforståelig, mens SVs finanspolitiske talsperson Marthe Hammer kaller opptredenen pinlig og mener den skaper mer kaos for bedriftene.

Arbeiderpartiet mener på sin side at de kommende kuttene trolig kan være i strid med EØS-avtalen, men vil ikke støtte en utsettelse. Regjeringen har i stedet signalisert at tiltakene bør oppheves dersom de ikke kan gjennomføres lovlig. Finansminister Jens Stoltenberg varslet forrige uke at blant annet kutt i CO2-avgiften for anleggsdiesel, autodiesel og innenriks sjøfart kan utløse krav om tilbakebetaling med renter.

Det var Høyre som sammen med Frp, Senterpartiet og KrF skaffet flertall for avgiftskuttene mot regjeringens anbefaling rett før påske. Både Sp og Frp avviser frykten for at norske bedrifter skal få en ekstraregning senere, og mener striden viser en dypere uenighet om avgiftsnivået og handlingsrommet innenfor EØS-regelverket.

I vår tidligere dekning av avgiftskuttene på drivstoff fra 1. mai forklarte vi at flere av lettelsene kan komme i konflikt med EØS-reglene og dermed bli vurdert som ulovlig statsstøtte av ESA. Vi viste også til at bransjen etterlyser raske avklaringer om ansvar og dokumentasjon, fordi mottakere i verste fall kan bli møtt med krav om tilbakebetaling i ettertid.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.