Rødgrønn blokk samler stortingsflertall om melding om kjernekraft i Norge

Rødgrønn blokk samler stortingsflertall om melding om kjernekraft i Norge
Rødgrønt samlet om kjernekraft

Et rødgrønt flertall på Stortinget vil ha en stortingsmelding om kjernekraft som neste steg i behandlingen av spørsmålet om atomkraft i Norge. Enigheten samler Arbeiderpartiet, MDG, Rødt, Senterpartiet og SV, og gir 88 mandater bak et krav om en mer styrt prosess for en eventuell fremtidig satsing.

Høydepunkter

  • Stortingsflertall ledet av rødgrønn blokk krever melding om kjernekraft, og regjeringen lover en ansvarlig og trygg prosess.
  • Kjernekraftutvalget anslår at et 2.000 MW kjernekraftverk med to reaktorer kan koste 200 til 350 milliarder kroner og ta over 20 år å bygge.
  • Utvalget mener kjernekraft bare blir lønnsomt hvis kraftpris når 130–220 øre/kWh for storskala og rundt 110 øre/kWh for små reaktorer, mens prisforventning på 2040-tallet ligger på 50–80 øre.

Kostnader og langsiktig risiko preger debatten

Energiminister Terje Aasland sier regjeringen vil følge opp flertallets ønske om en ansvarlig og trygg prosess rundt kjernekraft. Det gir saken større tyngde i energipolitikken, samtidig som diskusjonen i stor grad dreier seg om kostnader, statens rolle og håndtering av radioaktivt avfall.

Kjernekraftutvalget peker på at det er lav risiko for helse og miljø i Norge ved utbygging og drift av kjernekraft, men at det vil ta mer enn 20 år og kreve svært høye investeringer. Utvalget anslår at et kjernekraftverk på 2.000 megawatt med to storskala reaktorer kan koste 200 til 350 milliarder kroner, og viser til at anlegg i U.S. og Vest-Europa har hatt betydelige investeringskostnader.

Utvalget skriver også at kjernekraft må få vesentlig lavere kostnader for å bli lønnsomt i Norge de nærmeste tiårene. Ifølge anslagene må stor kjernekraft ha en kraftpris på 130 til 220 øre per kilowattime, mens små modulære reaktorer må ha rundt 110 øre, samtidig som strømprisen på 2040-tallet ventes på 50 til 80 øre.

Avfallshåndtering er et annet sentralt stridspunkt. Brukt brensel må lagres i stabile geologiske formasjoner i 100.000 år, og både Rødt og MDG peker på behovet for grundige avklaringer før en eventuell satsing. Partiene avviser samtidig at en stortingsmelding er trenering, og argumenterer for at en mer formalisert prosess kan gi næringslivet og energisektoren større forutsigbarhet.

I vår tidligere omtale av regjeringens TFO-runde for olje- og gassleting skrev vi at det ble lyst ut 70 nye blokker i modne deler av norsk sokkel i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Vi pekte på at regjeringen begrunner utlysningen med fortsatt verdiskaping, arbeidsplasser og Norges rolle i å bidra til Europas energisikkerhet gjennom stabile energileveranser.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.