Norge ser økende henleggelser i straffesaker presse politiets kapasitet
Økende henleggelser i straffesaker løfter fram en bredere kapasitetskrise i norsk politi, særlig innen kriminalitet som rammer folk i hverdagen. I fjor ble over 30 000 saker henlagt med begrunnelsen manglende saksbehandlingskapasitet, mer enn dobbelt så mange som i 2021.
Høydepunkter
- Antallet henleggelser i straffesaker øker i Norge grunnet press på politiets kapasitet, som påvirker oppklaring av hverdagskriminalitet og rettssikkerhet.
- Riksrevisjonen rapporterte allerede i 2022 om fallende oppklaringsprosent, og utfordringer rundt bemanning, tungvinte systemer og rekordmange oppsigelser forverrer situasjonen.
- Regjeringen tilfører politiet 600 millioner kroner i budsjettåret 2025 for å styrke arbeidet mot kriminelle nettverk, men Riksadvokaten etterlyser raskere løsninger på kapasitets- og systemutfordringer.
Kapasitetsmangel bak flere henleggelser
Som Dagbladet rapporterer, sier tidligere politimann og krimekspert Johnny Brenna at han får mange telefoner fra fortvilte personer som opplever at saker blir henlagt raskt, også når det finnes både verdier, bevis og en kjent mistenkt. Han mener politiet fungerer svakt på det han omtaler som hverdagskriminalitet, og beskriver utviklingen som et rettssikkerhetsproblem for ofre for kriminalitet.Brenna sier han ble overrasket over omfanget da han arbeidet med TV-programmet «Krimvakta», som forsøker å belyse saker politiet har henlagt. Han beskriver et bilde der sakene blir til tall i systemet, mens de berørte sitter igjen frustrerte og utrygge.
Utviklingen er også omtalt i tidligere vurderinger fra kontroll- og påtalemyndigheter. Riksrevisjonen kritiserte allerede i en rapport i 2022 politiet for fallende antall oppklarte forbrytelser, og oppklaringsprosenten er nå lavere enn den var da.
Press på bemanning, systemer og prioriteringer
Forbundsleder Unn Alma Skatvold i Politiets Fellesforbund sier politiet har for få ansatte, for få etterforskere og samtidig møter flere alvorlige og omfattende saker, sammen med større krav til avhør og tekniske bevis. Hun sier sakene som henlegges ofte ikke er de mest ressurskrevende, men at politiet må prioritere de mest alvorlige sakene.Skatvold mener begrepet hverdagskriminalitet undervurderer konsekvensene for publikum, og peker på at slike hendelser svekker både trygghetsfølelse og tillit til politiet. Hun trekker også fram tungvinte systemer, behov for et digitalt løft og rekordmange som slutter i politiet som del av problembildet.
Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen sier regjeringen vil fortsette å styrke politiets evne til å forebygge, avdekke og etterforske kriminalitet. Hun viser til at politiet og påtalemyndigheten de siste årene er styrket med betydelige ressurser, og at 600 millioner kroner fra budsjettåret 2025 er tilført arbeidet mot kriminelle nettverk, i tillegg til ordinære satsinger.
I rapporten «Riksadvokatens kommentarer til straffesaksbehandlingen i andre tertial 2025» peker Riksadvokaten på utfordringer knyttet til kapasitet og digitale systemer. Konstituert statsadvokat Patrick Kr. H. Steensby sier til Politiforum at arbeidet med tiltak er langsiktig og pågående, men understreker samtidig at hovedårsakene bak den negative utviklingen på straffesaksfeltet må løses raskt.
I vår tidligere omtale av regjeringens KI-satsing «KI Norge» skrev vi at enheten får en fast leder når Hans Christian Holte tiltrer, og at målet er å drive fram ansvarlig bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor. Vi pekte også på at KI kan gi store effektivitetsgevinster, men at utviklingen samtidig krever tydeligere regulering, mer kompetanse og bedre kontrollrutiner for å unngå feil og svekket tillit.
Siste Law Enforcement nyheter
- Forex
- Crypto