Nesbyen får økt kostnadsramme for flomsikring i revidert budsjett

Nesbyen får økt kostnadsramme for flomsikring i revidert budsjett
Nesbyen får flomløft

Etter de store flomskadene som rammet Hallingdal under ekstremværet Hans, foreslår regjeringen å øke den øvre kostnadsrammen for flomsikring av Nesbyen sentrum til 630 millioner kroner. Det er mer enn en dobling fra anslaget på 300 millioner kroner i statsbudsjettet for 2026, og tiltakene er ventet å pågå fram til 2030.

Høydepunkter

  • Energidepartementet har økt øvre kostnadsramme for flomsikring i Nesbyen til 630 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett.
  • Styringsrammen er satt til 460 millioner kroner, oppjustert etter nye kostnadsberegninger som har løftet anslaget med 160 millioner kroner.
  • Sikringsprosjektet, ventet å pågå til 2030, omfatter flomvoller og pumpestasjoner for å beskytte 2.100 innbyggere etter ekstremværet Hans i 2023.

Økte rammer for sikringsarbeidet

Energidepartementet opplyser at den øvre kostnadsrammen for gjennomføring av flomsikringen i revidert nasjonalbudsjett er satt til 630 millioner kroner. Regjeringen har samtidig fastsatt en styringsramme på 460 millioner kroner.

Ifølge departementet skyldes oppjusteringen ny kunnskap og grundigere kostnadsberegninger, som har løftet kostnadsanslaget med 160 millioner kroner. Sikringstiltakene skal beskytte Nesbyen mot vannmasser fra Hallingdalselva og Rukkedøla, og skal blant annet omfatte flomvoller, pumpestasjoner og erosjonssikring.

Betydning for Nesbyen og regionen

Arbeidet er ventet å pågå fram til 2030 og er rettet inn mot et tettsted som ble særlig hardt rammet da ekstremværet Hans traff Østlandet i august 2023. Mange boliger og andre bygninger i Nesbyen ble ødelagt under uværet.

Nesbyen tettsted har rundt 2.100 innbyggere, mens kommunen har rundt 3.300 innbyggere. Den økte rammen gir dermed grunnlag for et større sikringsprosjekt i et lokalsamfunn som fortsatt lever med konsekvensene av en av de mest ødeleggende flomhendelsene i regionen de siste årene.

I vår tidligere omtale av revidert nasjonalbudsjett for 2026 gikk vi gjennom hvordan regjeringen foreslo å redusere den planlagte oljepengebruken til 579 milliarder kroner, tilsvarende 2,7 prosent av Statens pensjonsfond utland. Vi beskrev også hvilke utgiftsøkninger og inntektsendringer som preget budsjettet, blant annet knyttet til strømstøtte, trygdeutgifter og avgiftsgrep, samt hvordan dette påvirket statens handlingsrom.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.