DNB forsvarer renteøkninger og peker på konkurransepress i norsk bankmarked
Norske husholdninger møter fortsatt høyere boliglånskostnader samtidig som bankenes renteinntekter øker. DNB-sjef Kjerstin Braathen sier misnøyen er forståelig, men mener kundene møter et bankmarked med mange aktører og fungerende konkurranse.
Høydepunkter
- DNB rapporterer netto renteinntekter på 15,3 milliarder kroner i første kvartal 2024, etter å ha satt opp boliglånsrenten umiddelbart etter Norges Banks styringsrenteheving.
- Økonomer forventer ytterligere renteøkninger før årets slutt, mens DNBs Braathen påpeker fortsatt lav arbeidsledighet, forventet reallønnsvekst og normal økonomisk vekst som stabiliserende faktorer.
- Braathen fremhever Norges behov for å styrke kapitaltilgang og innovasjon, ettersom landet mangler et sterkt hjemlig kapitalmiljø og må konkurrere internasjonalt for investeringer.
Rentepress, bankinntekter og markedsvurdering
E24 rapporterer at Braathen i miniserien «Langs E24» sier hun har forståelse for at mange opplever renteøkningene som belastende, fordi boliglånet er den største utgiften for svært mange. Hun mener samtidig at det norske bankmarkedet i stor grad fungerer godt, med flere aktive banker og mulighet for kundene til å velge mellom ulike tilbydere.
Intervjuet ble spilt inn før den siste rentehevingen, men kommer etter at DNB var først ute med å sette opp boliglånsrenten etter at Norges Bank hevet styringsrenten tidligere denne måneden. Økonomer venter også at det kan komme ytterligere rentehevinger før året er omme.
I første kvartal i år hadde DNB netto renteinntekter på 15,3 milliarder kroner. Braathen sier priser og kvalitet på finansielle tjenester i Norge står seg godt sammenlignet med tilbud i andre europeiske land, og peker samtidig på at skuffelsen over renteutviklingen henger sammen med at både markedet og Norges Bank trodde prisveksten skulle komme mer under kontroll.
Hun viser også til utsikter til gode lønnsoppgjør, reallønnsvekst for de fleste, normalvekst i økonomien og fortsatt lav arbeidsledighet som tegn på at mye i norsk økonomi fortsatt fungerer godt.
Konkurransekraft og kapitalbehov i norsk næringsliv
Braathen sier norsk næringsliv i større grad må forholde seg til geopolitikk, ikke bare markeder, og mener Europa har innsett at kontinentet henger etter U.S. i konkurransekraft. Hun peker på svak produktivitetsvekst, lite innovasjon og få store teknologiselskaper som sentrale utfordringer for Europa, og sier Norge står overfor mye av det samme.Ifølge Braathen mangler Norge en tydelig nok følelse av hastverk. Hun sammenligner landet med en bunnsolid bedrift med mange muligheter, men med behov for å øke inntektene fordi veksten ikke er sterk nok til å finansiere framtidige velferdsutgifter.
Hun mener det ikke finnes en rask løsning, men at bedre rammebetingelser, struktur og kultur blir avgjørende. Et viktig punkt er at Norge, ifølge henne, er mer avhengig av internasjonal kapital enn de andre nordiske landene fordi det hjemlige kapitalmiljøet er lite, og at landet derfor må være konkurransedyktig for å tiltrekke investeringer.
I vår tidligere artikkel om ECBs pengepolitikk tok vi for oss hvordan styremedlem Yannis Stournaras advarte mot en for restriktiv linje i kampen mot inflasjon. Han understreket at selv en midlertidig overskridelse av inflasjonsmålet bør møtes med en balansert respons, fordi for stramme renter kan legge unødvendig press på investeringer og økonomisk aktivitet i eurosonen.
Siste ISS nyheter
- Forex
- Crypto