Oslo-Berlin-rute utløser politisk strid om hvem som muliggjorde direktetoget

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Oslo-berlin-rute utløser politisk strid

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Finansnyheter

Valutaer

Råvarer

Sentralbanker

Ciaran Ryan

01.06.2026

Oslo-Berlin-rute utløser politisk strid om hvem som muliggjorde direktetoget — Direktetog skaper politisk bråk

Planene om direktetog fra Oslo S til Berlin i 2028 har utløst en politisk konflikt om hvem som kan ta æren for satsingen. Striden står mellom Venstre, som peker på EUs fjerde jernbanepakke, og SV, som viser til budsjettvedtak og stortingsflertall for tog til kontinentet.

Høydepunkter

Venstre-leder Guri Melby hevder EUs fjerde jernbanepakke, innlemmet i EØS i 2021, muliggjør den nye Oslo-Berlin-direkteruten gjennom grensekryssende godkjenning.
SV mener deres budsjettvedtak om å legge til rette for direktetog til København eller Hamburg innen 2026, samt nattog innen 2030, var avgjørende for utviklingen.
Lovendringer fra jernbanepakken førte til anbudsplikt for høysteg persontog og åpnet det norske markedet for operatører som Go-Ahead og SJ Norge, i tillegg til Vy.

Uenighet om grunnlaget for togforbindelsen

Som Dagbladet rapporterer, hevder Venstre-leder Guri Melby at den planlagte direkteruta er en følge av EUs fjerde jernbanepakke, som Norge innlemmet i EØS-avtalen i 2021. Hun mener pakken gjør det enklere for togselskaper å tilby reiser på tvers av landegrenser, og at ett tog nå kan kjøre gjennom fire land med én godkjenning.

Melby avviser derfor SVs påstand i sosiale medier om at partiet har "fiksa" direktetog til Berlin. Hun sier SV stemte mot jernbanepakken i 2021, og at satsingen ifølge henne dermed skjer til tross for partiets motstand, ikke på grunn av den.

SV avviser på sin side at EU alene bør få æren. Stortingsrepresentant Anne-Lise Fredlund sier utviklingen følger opp konkrete vedtak partiet fikk gjennomslag for i budsjettforhandlinger, der Stortinget ba regjeringen legge til rette for direkte dagtog til København og eller Hamburg innen 2026, samt nattog innen 2030.

Fredlund viser også til at Nasjonal transportplan fra 2022 ikke nevnte direkte tog til København, Hamburg eller Berlin. Hun mener dette svekker Venstres argument om at jernbanepakken i seg selv var avgjørende, og peker samtidig på at Venstre stemte mot SVs forslag om nattog til København i Stortinget i 2024.

Betydning for jernbanemarkedet og grensekryssende trafikk

Venstre framholder at verken Nasjonal transportplan eller et anmodningsvedtak i Stortinget kan tvinge fram en kommersiell rute mellom togselskaper i fire land. Ifølge Melby er det nettopp regelverket i EUs jernbanepakke som gjør en slik forbindelse praktisk gjennomførbar, fordi godkjenning fra EUs jernbanebyrå gjelder i hele EØS.

Lovendringene har også andre følger for jernbanesektoren. Drift av persontog må legges ut på anbud, og det har åpnet for flere operatører i det norske markedet, blant dem Go-Ahead og SJ Norge, ved siden av Vy.

Melby beskriver den grensekryssende godkjenningen som kjernen i jernbanepakken og sier EU-samarbeidet gjør hverdagen enklere, både for reisende og for transportselskaper. Saken synliggjør samtidig en bredere politisk konflikt om forholdet mellom nasjonale vedtak og EØS-regelverk i utviklingen av norsk samferdsel.

I vår tidligere artikkel om forhandlingene om endringer i langtidsplanen for Forsvaret beskrev vi hvordan partiene på Stortinget gikk inn i sluttfasen uten å være enige om regjeringens justeringer. Vi viste til krav om mer penger og sterk motstand mot utsettelser og kutt, særlig knyttet til langtrekkende luftvern og Heimevernet, som kunne true den brede forsvarsenigheten fra 2024.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?