Arbeiderpartiet og Frp skjerper striden om Norges utenrikspolitiske kurs

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Strid om utenrikspolitisk kurs

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Kryptonyheter

Finansnyheter

Valutaer

Markedsstemmer

Nyheter fra tilsynsmyndighetene

Dan Blystone

1 time siden

Arbeiderpartiet og Frp skjerper striden om Norges utenrikspolitiske kurs — Kraftig strid om utenrikskurs

Debatten om Norges utenrikspolitikk tilspisser seg etter at Fremskrittspartiet varsler en tydeligere omprioritering av fredsarbeid, bistand og internasjonalt engasjement. Statssekretær Andreas M. Kravik i Utenriksdepartementet advarer samtidig om at et slikt linjeskifte kan svekke både norske interesser og landets internasjonale handlingsrom.

Høydepunkter

Arbeiderpartiets Kravik fremhever rekordhøy styrking av Forsvaret, økt nordområde-satsing og Svalbard-investeringer, men mener ytterligere innsats i folkerett og fredsdiplomati er nødvendig.
Norge bruker 295 millioner kroner per år på fredsarbeid, som utgjør 0,7 prosent av bistandsbudsjettet, og Kravik mener dette gir internasjonal innflytelse og bedrede relasjoner med U.S. og EU.
Frps Gulati avviser kritikken og sier partiets sjupunktsplan prioriterer nordområdene og forsvarsevne, med mindre vekt på bistand og mer fokus på nasjonale kjerneinteresser.

Strid om fredsarbeid og prioriteringer

Som omtalt av Dagbladet går ordskiftet mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet høyt etter at Frp-leder Sylvi Listhaug sier til VG at Arbeiderpartiets hegemoni i utenrikspolitikken er over. Kravik svarer med å kalle Frps utenrikspolitikk en underlig kombinasjon av lat og gal tenkning, og sier partiet på flere områder slår inn åpne dører når det gjelder klassisk sikkerhetspolitikk og styrket forsvarsevne.

Han peker på at regjeringen har gjennomført det han beskriver som den største styrkingen av Forsvaret i moderne tid, gjort nordområdene til Norges viktigste strategiske satsingsområde og styrket norsk tilstedeværelse på Svalbard med investeringer i lokal infrastruktur. Samtidig mener han at dette alene ikke er nok, og at Norge også må styrke folkeretten, det multilaterale systemet og arbeidet med freds- og konfliktdiplomati.

Kravik fremholder at norsk fredsarbeid har bidratt til avtaler i blant annet Nepal og Colombia, og viser også til Oslo-prosessen. Han beskriver freds- og forsoningsarbeidet som en billig form for diplomati, og sier at bevilgningene på 295 millioner kroner i året utgjør om lag 0,7 prosent av bistandsbudsjettet.

Mulige følger for Norge og internasjonale relasjoner

Kravik argumenterer for at fredsdiplomati gir Norge tilgang og innflytelse i andre saker, og viser til at både U.S. og EU ønsker innsikt i hva Norge gjør i land som Sudan, Sri Lanka, Somalia og Iran. Ifølge ham gjør slike forbindelser det lettere å løfte andre norske kjerneinteresser, blant annet Ukraina-spørsmål og næringslivsdialog.

Han mener Frp undervurderer hvor tett norsk økonomi og sikkerhet er knyttet til utviklingen utenfor nærområdene, og viser til at Norge er en global sjøfarts-, olje- og gassnasjon. Et regjeringsskifte med Frp i førersetet vil, etter hans syn, kunne føre til en mer innadvendt utenrikspolitikk og svekke arbeid Norge har bygget opp over flere tiår utenfor Europa.

Frps utenrikspolitiske talsperson Himanshu Gulati avviser kritikken og sier partiets sjupunktsplan tydeliggjør Norges viktigste interesser og fremtidige prioriteringer. Han mener Arbeiderpartiet reagerer sterkt fordi Frp vil gjøre opp med bistandspolitikken, og hevder partiet også har vært en viktig drivkraft bak styrket forsvar gjennom forhandlingene om et nytt forsvarsforlik.

Gulati sier folkeretten er viktig for Norge, men knytter dette til behovet for å prioritere nordområdene og bygge opp forsvarsevnen for å beskytte suverenitet, frihet og trygghet. Han sier Frp ønsker en dreining bort fra det han omtaler som en politikk basert på interessene til en liten elite, og over mot det partiet mener er Norges grunnleggende interesser.

I vår tidligere omtale av tariffoppgjøret for sivilt ansatte i Forsvaret skrev vi at meklingen gikk inn i sluttfasen, og at 1089 ansatte ved Forsvarets tekniske verksteder og driftslagre kunne tas ut i streik dersom partene ikke ble enige. Konflikten dreide seg om krav til blant annet økt kjøpekraft, minstelønn og avklaringer om tillegg og pensjonsgrunnlag, og en eventuell streik kunne ramme viktige sivile støttefunksjoner i Forsvaret.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?