Norge ser offentlig utgiftsvekst prege rente- og inflasjonsdebatten

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Utgiftsvekst preger rentedebatten

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Kryptonyheter

Finansnyheter

Valutaer

Markedsstemmer

Nyheter fra tilsynsmyndighetene

Nyheter fra sentralbankene

Sholanke Dele

3 timer siden

Norge ser offentlig utgiftsvekst prege rente- og inflasjonsdebatten — Utgiftsvekst driver rente

Debatten om rente og prisvekst tilspisser seg etter at Norges Bank hever renten i mai og varsler at en ny økning kan komme i løpet av året. I denne diskusjonen peker Fremskrittspartiet på at offentlig pengebruk, som justert for inflasjon øker med over 200 milliarder kroner fra 2020 til 2025, bidrar til press i økonomien.

Høydepunkter

Frp-nestleder Hans Andreas Limi kritiserer regjeringen for ekspansiv finanspolitikk og mener dette undergraver løfter om rentekutt, med henvisning til OECD og Norges Bank.
En SSB-rapport fra 2024 anslår at 30 milliarder kroner i økte offentlige utgifter øker inflasjonen med 0,2 prosentpoeng i 2027 og rentene med 0,5 prosentpoeng over tid.
Regjeringen avviser Frps kobling mellom budsjettpolitikken og rentebanen, og påpeker at oljeinntektsbruken i 2024-budsjettet ligger på samme nivå som året før.

Frps kritikk av budsjettpolitikken

E24 omtaler at Frp-nestleder Hans Andreas Limi anklager regjeringen for å undergrave sitt eget løfte om rentekutt ved å føre en ekspansiv finanspolitikk. Han viser til at OECD, Finanspolitikkutvalget, Norges Bank og andre aktører mener politikken virker i motsatt retning av lavere rente, og sier regjeringen derfor ikke kan beskrive kursen som trygg økonomisk styring.

Limi mener problemet ikke bare handler om størrelsen på utgiftene, men hvordan pengene brukes. Han peker på økte skatter, subsidier til klimatiltak og næringsliv, utgifter til innvandring og integrering, samt det han beskriver som sløsing i offentlig sektor, og trekker frem batteriselskapet Morrow og budsjettsprekkene i regjeringskvartalet som eksempler.

Han hevder også at den sterke utgiftsveksten ikke har gitt folk merkbart bedre tjenester innen helse, eldreomsorg eller skole. Ifølge Frps alternative statsbudsjett vil partiet kutte rundt 21 milliarder kroner i offentlige utgifter, når et bistandskutt på 15 milliarder kroner holdes utenfor, samtidig som partiet vil prioritere skattekutt og økte bevilgninger til blant annet helse, politi, utdanning og samferdsel.

Virkning på inflasjon og regjeringens svar

Den inflasjonsjusterte offentlige pengebruken, ekskludert blant annet utgifter til oljevirksomhet, øker med over 200 milliarder kroner fra 2020 til 2025. Rundt 131 milliarder kroner av dette går til Ukraina-støtte, som går ut av landet og dermed ifølge omtalen ikke påvirker inflasjonen direkte i Norge, mens en stor del av resten går til forsvar, et område Frp støtter.

Limi viser til en SSB-rapport fra 2024 som beregner at 30 milliarder kroner i økte offentlige utgifter vil løfte prisveksten med 0,4 prosentpoeng i forhold til prognosebanen og gjøre inflasjonen 0,2 prosentpoeng høyere i 2027. Den samme rapporten beregner at tilsvarende pengebruk i en modell med fast rente og valutakurs gir 0,5 prosentpoeng høyere rente etter noen år, mens bruk av 30 milliarder kroner på skattelette eller bistand har liten innvirkning på inflasjon og rente.

Statssekretær Ellen Reitan fra Arbeiderpartiet avviser på sin side koblingen slik Frp fremstiller den. I en e-post til E24 skriver hun at Norges Bank ikke gjør noen ny vurdering av finanspolitikken før den siste rentehevingen, og at sentralbanksjef Ida Wolden Bache tidligere sier at endringer i antakelsen om finanspolitikken ikke bidrar til justeringen av renteutsiktene i mars.

Reitan skriver også at nivået på oljepengebruken er det samme som i vedtatt budsjett i fjor, og viser til at Norges Bank i desember varsler rentekutt gjennom 2026 etter budsjettforliket. Hun sier regjeringen prioriterer folks hverdagsøkonomi gjennom lavere inntektsskatt for vanlige familier, historisk lave barnehagepriser og gode strømstøtteordninger.

I vår tidligere omtale av regjeringens Helsepersonellplan 2040 skrev vi om den varslede mangelen på helsepersonell fram mot 2040 og planen med over 150 tiltak for å møte presset i helse- og omsorgstjenestene. Planen la vekt på grep som høyere stillingsprosenter, mer utdanningskapasitet, teknologi og bedre kompetanseutnyttelse for å sikre mer stabil bemanning og mindre bruk av vikarer.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?