Norsk skattepolitikk kan ende i kompromiss om formuesskatten

Norsk skattepolitikk kan ende i kompromiss om formuesskatten
Formuesskatt til kompromiss?

Skattekommisjonen legger frem sitt forslag neste uke, i et politisk landskap der brede skatteforlik er blitt vanskeligere å oppnå. Utfallet kan få betydning for både nivået på formuesskatten og hvor forutsigbar skattepolitikken blir for norsk næringsliv.

Høydepunkter

  • Skattekommisjonens rapport 24. juni ventes å samle seg om et kompromiss om formuesskatten, med mulig justering av verdsettelsesrabatter og satser.
  • Kommisjonen foreslår trolig et intervall for formuesskattesats fremfor én konkret sats, noe som gir regjeringen fleksibilitet i videre behandling.
  • Statens inntekter fra formuesskatten er cirka 35 milliarder kroner, og manglende bredt politisk forlik øker risikoen for uforutsigbarhet for næringslivet.

Kompromiss om formuesskatten står i sentrum

E24 skriver at den regjeringsoppnevnte Skattekommisjonen legger frem sin rapport 24. juni, og at det sentrale spørsmålet blir hvordan formuesskatten skal utformes videre. Kommisjonen består i hovedsak av medlemmer med tette bånd til politiske partier, mens Frp ikke deltar og Rødts representant trekker seg denne uken.

Vurderingen er at kommisjonen trolig samler seg om et kompromiss fremfor anbefalinger som spriker i mange retninger. Et mulig utgangspunkt er å se på verdsettelsesrabattene i formuesskatten, slik at lavere rabatter kan gi rom for lavere satser, eventuelt kombinert med skatteveksling og økt bruk av oljepenger.

Flere medier har også omtalt at kommisjonen trolig ikke anbefaler en konkret sats, men heller peker på et intervall. Det kan gi regjeringen større handlingsrom i en senere stortingsmelding, men uten å binde partiene til én bestemt modell fra start.

Politisk risiko kan svekke forutsigbarheten

Selv om kommisjonen blir enig og regjeringen følger opp, er et bredt forlik langt fra sikkert. Høyre og Frp beveger seg i retning av å ville fjerne formuesskatten helt, samtidig som Arbeiderpartiet må vurdere hvor mye skatten kan senkes uten å gi opp betydelige inntekter.

Statens inntekter fra formuesskatten er i dag rundt 35 milliarder kroner, noe som gjør prisen for et kompromiss høy for Ap. I tillegg må ethvert forlik følges opp i kommende statsbudsjetter, der partier som SV og Rødt også kan få innflytelse over tiltak som blir oppfattet som skattelettelser for formuende eiere.

For næringslivet ligger den største verdien i stabilitet over tid, men et slikt mål kolliderer med ønsket på borgerlig side om full avvikling av skatten. Poenget er at forutsigbarhet kan kreve at en viss formuesskatt blir stående, selv om nivået må ned for å gjøre ordningen politisk og økonomisk holdbar.

I vår tidligere sak om Bø i Vesterålen og formuesskatten skrev vi at kommunen avvikler sin særskilt lave sats og harmoniserer nivået med resten av landet. Bakgrunnen var at skattegrepet ga svakere inntekter enn ventet, og at statlig kompensasjon ble fjernet fra 2022, slik at kommunen til slutt prioriterte stabile skatteinntekter framfor skatteinsentiver for å tiltrekke kapital.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.