Norge varsler økte klimakostnader og bredt tilpasningsbehov i ny rapport

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Norge varsler økte klimakostnader

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Finansnyheter

Valutaer

Råvarer

Markedsstemmer

Tilsynsmyndigheter

Sentralbanker

Ciaran Ryan

1 time siden

Norge varsler økte klimakostnader og bredt tilpasningsbehov i ny rapport — Økende klimakostnader i Norge

Norge står overfor økende økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av klimaendringer, og en ny rapport peker på klimatilpasning som en uunngåelig følge av tidligere utslipp. Vurderingen viser at kostnadene og risikoen vil ramme sektorer og befolkningsgrupper ulikt, avhengig av hvor godt samfunnet er forberedt.

Høydepunkter

Ny rapport varsler betydelige økte klimakostnader for Norge og understreker stort behov for bred tilpasning fra stat, næringsliv og husholdninger.
Ekstremvær ventes å belaste bygg, transport, vann og strømnett, med økte skader, forsinkelser, reparasjonskostnader og press på samfunnskritisk infrastruktur.
Fiskerinæringen anslås kunne få 35 prosent nedgang i fangstvolum innen 2050, mens regionale forskjeller gir både muligheter og økte klimarisiko for primærnæringene.

Rapporten peker på ansvar og økonomiske avveininger

Som omtalt av Aftenposten, slår den 272 sider lange rapporten fast at klimatilpasning angår hele samfunnet og krever innsats fra staten, næringslivet og husholdningene. Rapporten, som ble lagt fram for klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen tidligere i juni, vurderer de økonomiske konsekvensene av klimaendringer og hvordan skadeomfanget avhenger både av selve klimaendringene og av hvor godt Norge forbereder seg.

Utvalget peker på at manglende tilpasning kan bli dyrt, samtidig som investeringer i forebygging og beredskap også har en kostnad. Rapporten framhever derfor en fordelingsutfordring, der eksisterende økonomiske forskjeller påvirker hvem som har mulighet til å redusere skadevirkninger eller utnytte nye muligheter.

Det understrekes også at svake insentiver, uklar ansvarsfordeling, manglende informasjon og målkonflikter kan føre til valg som er dårlige for samfunnet samlet. Bjelland Eriksen sier at klimaendringene treffer Norge hver måned og påvirker ulike deler av samfunnet forskjellig, og at rapporten skal gjøre det lettere å prioritere tiltak der effekten er størst.

Konsekvenser ventes på tvers av næringer og samfunnsfunksjoner

Rapporten beskriver utsikter for en rekke utsatte områder i norsk økonomi og infrastruktur. Den peker blant annet på økt risiko for irreversible endringer i økosystemer, endringer i dødelighet knyttet til kulde og varme, mulig spredning av nye sykdommer og større psykiske belastninger etter naturkatastrofer. Den løfter også fram at klimaflyktninger kan søke mot Norge.

For bygg, transport, vann og avløp og annen samfunnskritisk infrastruktur ventes høyere belastning fra flom, skred, storm og kraftig nedbør. Det kan gi flere skader, forsinkelser, reparasjonsbehov og press på beredskapstjenester, mens strømnett og anlegg også kan bli mer utsatt for ekstremvær.

I primærnæringene viser rapporten både muligheter og risiko. Jordbruk og skogbruk kan få lengre vekstsesonger og økt produksjon i enkelte regioner, men også høyere kostnader fra ekstremvær, sykdommer, skadedyr, erosjon og skogbrann. Reindrift trekkes fram som sårbar for beitekriser, mens fiskerinæringen kan bli påvirket av høyere temperaturer og endrede næringskjeder i havet, med et middels scenario som anslår 35 prosent nedgang i fangstvolum rundt 2050. Havbruk kan møte bedre vilkår for lakselus og mulig behov for nordligere produksjon, mens vannkraft kan få økt produksjon fra større tilsig. Rapporten peker også på at Norge kan bli et mer attraktivt reisemål for turister som vil bort fra sterk varme, samtidig som smeltende havis i Arktis kan øke den strategiske tilstedeværelsen fra andre stater.

I vår tidligere omtale av EU-kommisjonens forslag til nytt industriregelverk for nettonullteknologi og utvalgte lavutslippsprodukter beskrev vi hvordan forslaget skal styrke konkurransekraft, robusthet og forsyningssikkerhet i europeiske verdikjeder. Vi pekte også på at Norge vektlegger at norske og andre EØS/EFTA-selskaper må regnes som «europeiske» for å sikre like vilkår, og at utfallet kan få betydning for norsk markedsadgang og konkurranseevne når saken behandles videre i Rådet og Europaparlamentet.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?