Norge hever anbudsgrensen for offentlige innkjøp, varsler økt risiko for høyere kostnader

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Anbudsgrense for offentlige innkjøp

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Markedsstemmer

Ciaran Ryan

29.06.2026

Norge hever anbudsgrensen for offentlige innkjøp, varsler økt risiko for høyere kostnader — Høyere anbudsgrense varsles

Fra 1. juli øker grensen for når offentlige innkjøp må konkurranseutsettes fra 100.000 til 500.000 kroner. Endringen gjelder i et marked der det offentlige kjøper varer og tjenester for 835 milliarder kroner i året, og utløser strid om virkningen for priser, konkurranse og kontroll.

Høydepunkter

Norge øker anbudsgrensen for offentlige anskaffelser fra 100.000 kroner til 500.000 kroner fra 1. juli, slik at flere kontrakter kan gis direkte.
Juridisk rådgiver Robert Myhre advarer om høyere priser, mindre konkurranse og økt risiko for kameraderi og korrupsjon som følge av den nye grensen.
KS mener høyere grense gir nødvendig forenkling for kommunene og kan bidra til mer effektiv oppfølging og bedre markedsfunksjon for innkjøp.

Ny innkjøpsgrense fra 1. juli

Som NTB rapporterer, ble regelendringen vedtatt i Stortinget i februar og innebærer at offentlige oppdragsgivere ikke lenger trenger å hente inn anbud for anskaffelser under 500.000 kroner. Tidligere har grensen ligget på 100.000 kroner, og den nye ordningen betyr i praksis at konkurranse om kontrakter opp til 499.000 kroner faller bort.

Juridisk rådgiver og anbudsekspert Robert Myhre sier at dette kan føre til høyere priser og mer sløsing fordi innkjøpere i større grad vil bruke leverandører de allerede kjenner. Han mener dette kan sementere markedet og svekke mulighetene for mindre bedrifter, mens større og etablerte leverandører får en klar fordel.

Myhre avviser også begrunnelsen om at små konkurranser er for ressurskrevende. Han sier slike prosesser normalt kan gjennomføres på 3 til 5 timer, og peker på at regelverket allerede har få formelle krav for mindre innkjøp.

Strid om kontroll og markedsvirkning

Myhre mener de nye reglene øker faren for kameraderi og korrupsjon fordi færre anskaffelser blir synlige for utenforstående og dermed vanskeligere å kontrollere. Han viser til at leverandører som taper i dagens system, kan klage og dermed fungere som en form for kontrollmekanisme, en funksjon han mener svekkes når flere kontrakter kan tildeles direkte.

Han advarer også mot at større anskaffelser kan bli delt opp i flere mindre kontrakter under 500.000 kroner for å unngå anbudsplikt. Slik oppsplitting er ulovlig, men Myhre stiller spørsmål ved hvem som i praksis skal oppdage det.

KS deler ikke denne bekymringen. Områdedirektør for samfunn, velferd og demokrati, Helge Eide, sier at kritikken framstår som krisemaksimering på tynt faglig grunnlag, og mener en høyere terskel er et viktig forenklingsgrep for kommuner med pressede ressurser. Ifølge Eide kan endringen gi mer målrettet oppfølging av innkjøpene som faktisk gjennomføres og på marginen bidra til bedre fungerende markeder for kommunale anskaffelser.

I vår tidligere omtale av EUs forslag til nytt industriregelverk for grønn teknologi forklarte vi hvordan obligatoriske europeiske preferansekriterier i offentlige anskaffelser kan påvirke hvilke leverandører som får tilgang til kontrakter. Vi beskrev også at norske myndigheter jobber for at norske og andre EØS/EFTA-selskaper skal regnes som «europeiske», fordi utfallet kan få betydning for markedsadgang og konkurransevilkår når regelverket behandles videre i EU.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?