Stortingets kontrollhøring om Epstein-saken kan øke risikoen for prosessfeil

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Stortingets høring om Epstein-saken

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Næringsliv og formue

Markedsstemmer

Oleg Tkachenko

29.09.2026

Stortingets kontrollhøring om Epstein-saken kan øke risikoen for prosessfeil — Høring gir økt risiko

Mens Stortingets kontrollkomité vil vise handlekraft i oppfølgingen av Epstein-saken, reises det spørsmål om høringen kommer før faktagrunnlaget er godt nok belyst. Saken berører både mulig ukultur i forvaltningen, bruk av bistandsmidler og en pågående etterforskning, noe som kan begrense hva komiteen bør gå inn i nå.

Høydepunkter

Stortingets kontrollkomité gjennomfører en tidlig høring om Epstein-koblinger før grundige undersøkelser og klart mandat er fastsatt.
Flere norske profiler koblet til Epstein-saken etterforskes av Økokrim uten at det foreligger bevis for straffbare forhold per nå.
Ustrukturert prosess kan føre til vage spørsmål og svar, samt svekke både kommisjonsarbeidet frem mot 2028 og pågående etterforskning.

Tidlig høring med uklart mandat

Ifølge E24 peker kommentaren på at onsdagens høring i kontrollkomiteen kan komme på et tidspunkt der Stortinget ennå ikke har gjort de grundige undersøkelsene som normalt ligger til grunn for slike prosesser.

Teksten viser til at komiteens oppgave er å kontrollere regjeringen og forvaltningen, ikke å vurdere enkeltpersoners private dømmekraft eller moral. Det trekkes frem at flere norske profiler, blant dem Terje Rød-Larsen, Mona Juul, Thorbjørn Jagland, Børge Brende og daværende kronprinsesse Mette-Marit, har hatt koblinger til Jeffrey Epstein, men at slike forbindelser i seg selv ikke nødvendigvis faller innenfor komiteens ansvarsområde.

Kommentaren fremhever også at det finnes mistanke om straffbare forhold, og at spor knyttet til dette etterforskes av Økokrim. Rød-Larsen, Juul og Jagland har alle nektet for å ha gjort noe straffbart, ifølge teksten.

Mulige følger for granskning og forvaltning

Blant spørsmålene som beskrives som relevante for kontrollkomiteen, er om det har vært en ukultur i Utenriksdepartementet, om tildelinger til IPI-instituttet under Terje Rød-Larsen har vært uryddige, og om norsk utenriks- og bistandspolitikk har brukt midlene på en god måte.

Kommentaren mener likevel at komiteen risikerer å starte med selve høringen før den har et tydelig bilde av hva som skal undersøkes. Samtidig arbeider en egen granskingskommisjon med mer omfattende undersøkelser, men den skal etter planen ikke levere før i 2028.

Ifølge teksten kan resultatet bli vage spørsmål og uklare svar, i stedet for bedre opplysning av saken. Det advares også mot at en ustrukturert politisk prosess i verste fall kan påvirke både kommisjonens arbeid og en pågående etterforskning på en uheldig måte.

I vår tidligere omtale av Stortingets åpne høring om Utenriksdepartementet etter Epstein-avsløringene skrev vi om rammene for kontroll- og konstitusjonskomiteens gjennomgang av kontrollrutiner og forvaltning av bistandsmidler over flere år. Vi pekte også på kritikk av et svært bredt mandat, avgrensningen til politisk ledelse og at en ekstern kommisjon jobber parallelt, noe som kan gjøre at viktige avklaringer kommer sent.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?