Norske offentlige anbud møter rettssikkerhetskritikk i helsemarkedet

Traders Union
Alle nyheter
Tilsynsmyndigheter
Offentlige anbud møter kritikk

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Næringsliv og formue

Markedsstemmer

Hlib Chabaniuk

22.10.2026

Norske offentlige anbud møter rettssikkerhetskritikk i helsemarkedet — Kritikk av helse-anbud

Reglene for offentlige anskaffelser skal sikre effektiv bruk av skattebetalernes penger, men det kan være svært vanskelig å få rettet opp feil før kontrakter signeres. En omstridt konkurranse om rehabiliteringstjenester for inntil 4,55 milliarder kroner i Helse Midt-Norge trekkes frem som et eksempel på hvor høy terskelen er for å stanse en tildeling.

Høydepunkter

Klagenemnda for offentlige anskaffelser avdekket regelbrudd i over en tredjedel av sakene 2017–2023, mens kun én av åtte begjæringer om stans fikk medhold i Oslo tingrett.
Trøndelag tingrett lot Helse Midt-Norge signere kontrakter for inntil 4,55 milliarder kroner til tross for vesentlige regelbrudd påvist av Unicare under anskaffelsen.
Revisjon av regelverket vurderes, inkludert bindende Kofa-avgjørelser og automatisk stans i karensperioden, for bedre rettssikkerhet ved offentlige innkjøp verdt 864 milliarder kroner årlig.

Tvist om håndheving før signering

Som omtalt av DN peker saken på store forskjeller mellom funn av regelbrudd i klagesystemet og utfallet i domstolene ved krav om å stanse kontraktsinngåelser.

Tall fra Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Kofa, viser at nemnda fant regelbrudd i mer enn hver tredje sak i perioden 2017 til 2023. I Oslo tingrett førte samtidig bare om lag hver åttende begjæring om å stanse en kontraktsinngåelse frem i samme periode, noe som løftes frem som et rettssikkerhetsproblem fordi det bare er domstolene som kan stoppe en signering.

I den ferske avgjørelsen fra Trøndelag tingrett gjaldt tvisten Helse Midt-Norges kjøp av spesialiserte rehabiliteringstjenester for inntil 4,55 milliarder kroner. Unicare mente konkurransen hadde alvorlige feil, og retten ga selskapet medhold på flere punkter, blant annet om uklart volum, mangelfull tildelingsbegrunnelse, uheldig rolleblanding og krevende prisjusteringer i siste tilbudsrunde.

Retten konkluderte likevel med at konkurransen var lovlig og at kontraktene kunne signeres. Det skjedde selv om saken ifølge teksten kunne få store konsekvenser for etablerte fagmiljøer, og selv om Stortinget opprinnelig ba regjeringen stanse kontraktsinngåelsen og avlyse konkurransen.

Mulige følger for leverandører og regelverk

Saken trekkes frem som særlig krevende for leverandører i helse- og sosialsektoren, der det offentlige ofte er eneste kunde. Når en tilbyder taper en slik konkurranse, kan utfallet bety nedleggelse av virksomhet og at spesialiserte kompetansemiljøer bygget opp over mange år forsvinner.

Det reises også spørsmål ved om norsk praksis er i tråd med forpliktelsene etter EØS-avtalen om rask og effektiv klageadgang. Anskaffelsesutvalget konkluderte i NOU 2024: 9 med at Norge skiller seg ut i Norden når det gjelder muligheten til å få stanset en kontraktsinngåelse, og at tallene tyder på høye kostnader og små utsikter til å vinne frem.

To tiltak løftes frem som prioriterte i en revisjon av regelverket. Det ene er reell prøving før kontrakten signeres, blant annet gjennom forslag om at Kofas avgjørelser gjøres bindende og at klager i karensperioden automatisk stanser kontraktsinngåelsen til saken er avgjort. Det andre er klarere regler for innsyn, slik at leverandører i større grad kan få tilgang til dokumentasjon som er nødvendig for å bevise feil uten at tvisten låses mellom hensynet til forretningshemmeligheter og krav om åpenhet.

Argumentet er ikke at alle feil skal utløse nye konkurranser eller erstatningskrav. Men når det offentlige årlig handler for rundt 864 milliarder kroner, fremheves det som avgjørende at regelverket også kan håndheves i praksis, slik at feil leverandør ikke vinner på fellesskapets regning.

I vår tidligere omtale av debatten om Stortingets rolle i EU- og EØS-prosesser pekte vi på forslag om at regjeringen bør konsultere Stortinget tidligere, og at Europautvalget bør få et bredere mandat enn ren EØS-oppfølging. Poenget var at større åpenhet og tydeligere parlamentarisk forankring kan redusere institusjonelle blindsoner og styrke Norges evne til å påvirke regelverk som får direkte konsekvenser her hjemme.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?