Spekter utfordrer regler om overtidsbetaling for deltidsansatte i Norge

Spekter utfordrer regler om overtidsbetaling for deltidsansatte i Norge
Deltid og overtidsstrid

Striden om overtidsbetaling for deltidsansatte skjerpes i norsk arbeidsliv etter at to tingrettsdommer har gitt ansatte medhold mot arbeidsgiversiden. Saken kan få store kostnadsvirkninger for arbeidsgivere, samtidig som den berører hvordan virksomheter organiserer deltid, heltid og ekstraarbeid.

Høydepunkter

  • To norske tingrettsdommer har vurdert Spekters argumenter og gitt deltidsansatte medhold om lik terskel for overtidsbetaling med fulltidsansatte.
  • UiO-professor Hotvedt understreker at dagens praksis gir arbeidsgivere insentiv til å dekke vakter med deltidsansatte, noe som mangler dokumentert negativ effekt på heltidskultur.
  • Arbeidsminister Kjersti Stenseng signaliserer at regelverket trolig må endres, med stor betydning for helsesektoren og arbeidsgivere med mange deltidsansatte.

Rettslig motbakke i striden om overtid

E24 har tidligere omtalt at Spekter har brukt betydelige ressurser på å hindre at deltidsansatte får overtidsbetaling fra første ekstra time, blant annet gjennom juridiske vurderinger sendt til regjeringen av arbeidsgiverforeningen. Spekter mener Norge kan videreføre dagens praksis, der deltidsansatte først får overtidsbetaling når arbeidstiden overstiger ordinær fulltid.

Siden notatene ble oversendt i fjor høst, har arbeidsgiversidens argumentasjon møtt motstand i retten. To norske tingrettsdommer har gitt deltidsansatte medhold i spørsmålet om en felles terskel for overtidsbetaling til fulltids- og deltidsansatte, etter at EU-dommer har slått fast at en slik ordning utgjør ulovlig forskjellsbehandling.

UiO-professor Marianne Jenum Hotvedt skriver til E24 at denne argumentasjonen ikke har fått gjennomslag i de to tingrettsdommene. Domstolene har blant annet lagt vekt på at dagens ordning kan gi arbeidsgivere et økonomisk motiv til å dekke vakter med deltidsansatte i stedet for å ansette flere i heltidsstillinger, og at det mangler dokumentasjon på at overtidsbetaling for merarbeid faktisk svekker arbeidet med heltidskultur.

Dommene er anket og er dermed ikke rettskraftige.

Mulige kostnader for helseforetak og arbeidsliv

Et sentralt argument fra arbeidsgiversiden er at EU-dommene gjelder pålagt overtid, mens ekstraarbeid i norsk arbeidsliv ofte tas frivillig av deltidsansatte. Spekter mener derfor at overføringsverdien er begrenset, og fremholder at slikt merarbeid ofte oppleves som et gode for de ansatte.

Hotvedt avviser at dette skillet er avgjørende i spørsmålet om forskjellsbehandling. Hun viser til at EU-prinsippet handler om at arbeidsvilkår skal tilpasses forholdsmessig til avtalt arbeidstid, og at dagens norske praksis gjør at deltidsansatte må arbeide flere timer utover sin avtalte tid før de får samme overtidsrett som fulltidsansatte. Hun mener også at det i praksis vil være vanskelig å skille klart mellom frivillig og pålagt merarbeid.

Ahus-sjef og Spekter-styremedlem Øystein Mæland sier at overtidsbetaling på deltid kan gi store ekstrakostnader, undergrave heltidskulturen og i ytterste fall føre til redusert pasienttilbud. Han peker samtidig på at norsk arbeidsliv skiller seg fra andre europeiske land, blant annet fordi deltidsansatte i Norge har tariffestet fortrinnsrett til utvidet stilling.

I forrige måned uttalte arbeidsminister Kjersti Stenseng at arbeidsgruppen som vurderer mulige løsninger får et nytt mandat, samtidig som hun langt på vei slår fast at regelverket må endres. Utfallet av arbeidet ventes nå å bli viktig både for helsesektoren og for andre store arbeidsgivere med høy andel deltidsansatte.

I vår tidligere omtale av usikkerheten rundt overtidsbetaling for arbeid utover avtalt deltidsbrøk skrev vi om hvordan deltidsbrannvesenet i Trøndelag vurderer konsekvensene av EU-tolkninger og norske tingrettsdommer som peker mot lik overtidsbetaling for deltidsansatte. Vi beskrev at Fosen Brann og Redningstjeneste og KS advarte om at en avklaring kan gi store merkostnader for kommuner med stramme budsjetter, samt risiko for etterbetalingskrav og press på beredskapen.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.