Reitan Retail-sjefen forsvarer norske matpriser og peker på politikk som kostnadsdriver

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Reitan forsvarer norske matpriser

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Kryptonyheter

Finansnyheter

Valutaer

Markedsstemmer

Nyheter fra tilsynsmyndighetene

Nyheter fra sentralbankene

Ciaran Ryan

20.05.2026

Reitan Retail-sjefen forsvarer norske matpriser og peker på politikk som kostnadsdriver — Matpriser forsvares av Reitan

Debatten om høye dagligvarepriser i Norge får ny aktualitet når Reitan Retail-sjef Ole Robert Reitan avviser at mat i Norge i realiteten er for dyr. Han mener prisnivået følger av et bevisst politisk valg om å verne norsk matproduksjon, samtidig som husholdningene bruker en mindre del av inntekten på mat enn mange andre i Europa.

Høydepunkter

Ole Robert Reitan peker på norsk landbrukspolitikk, høyere kostnadsnivå og tollvern som hoveddrivere bak Norges matpriser, som ligger 32 prosent over EU-gjennomsnittet ifølge Eurostat.
Prisjeger-saken resulterte i 2024 i gebyrer på til sammen 4,9 milliarder kroner til Rema 1000, Norgesgruppen og Coop Norge, og skal behandles av lagmannsretten til høsten.
Reitan-systemet investerer i kunstig intelligens gjennom «RAI» og utvikler roboten «Ole Robot» for å effektivisere innkjøp og bidra til bedre priser i butikk.

Matprisene knyttes til norsk landbrukspolitikk

E24 melder at Ole Robert Reitan i videoserien Langs E24 sier at norske matpriser må forstås i lys av ønsket om å opprettholde matproduksjon over hele landet. Han viser til at Norge har et høyere kostnadsnivå, ekstra tollvern og begrenset dyrkbar jord, noe han mener gjør dagens prisnivå politisk ønsket.

Reitan sier nordmenn bruker en lavere andel av inntekten på mat enn folk flest i Europa, selv om prisnivået er høyt i nominelle tall. Eurostat-statistikk som omtales i intervjuet viser at Norge har Europas tredje dyreste mat, bak Sveits og Island, og at prisene på mat og alkoholfri drikke ligger 32 prosent over gjennomsnittet i EU.

Han mener dette må sees opp mot inntektsnivået i Norge og sier politikere i større grad bør ta inn over seg sammenhengen mellom ønsket om høy selvforsyning og høyere priser. Ifølge Reitan er det bred enighet blant velgere og politikere om å beskytte norsk produksjon, og da må man også akseptere kostnadene det medfører.

Prisjeger-saken og AI-satsing preger konsernets videre kurs

Reitan forsvarer også den omstridte prisjeger-ordningen som i 2024 førte til gebyrer på til sammen 4,9 milliarder kroner til Rema 1000, Norgesgruppen og Coop Norge. Konkurranseklagenemnda opprettholdt senere et nederlag for kjedene, og saken skal opp i lagmannsretten til høsten.

Han sier han tror få forbrukere egentlig bryr seg om saken fordi den er vanskelig å forstå, og legger til at ordningen opprinnelig ble utviklet etter at deling av prisinformasjon via Nielsen ikke lenger var lov. Reitan hevder kjedene den gang forsøkte å finne en mer strukturert løsning som de mente skjedde i forståelse med Konkurransetilsynet.

Samtidig beskriver han hvordan Reitan-systemet investerer i kunstig intelligens under navnet «RAI». Han sier teknologi allerede gjør forhandlinger og innkjøpssystemer smartere, og at dette over tid skal bidra til bedre priser i butikk, mens konsernet også utvikler en robot kalt «Ole Robot».

I vår tidligere sak om Sifo-budsjettet for 2026 viste vi at norske husholdninger fortsatt får høyere levekostnader, der en småbarnsfamilie med to barn anslås å få 610 kroner mer i månedlige utgifter enn i fjor. Vi pekte særlig på at mat og drikke har blitt en stadig tyngre post, med en oppgang på 37 prosent siden 2022, og at geopolitisk uro og dyrere energi kan forsterke kostnadspresset videre.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?