Frps skattegrep kan svekke kommuneøkonomien og boligbyggingen

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Frps skattegrep svekker kommuneøkonomi

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Markedsstemmer

Dan Blystone

27.05.2026

Frps skattegrep kan svekke kommuneøkonomien og boligbyggingen — Frps boligskattegrep skaper uro

Flere forslag i Frps plan for å løse boligkrisen møter advarsler om press på kommuneøkonomien. Partiet vil både fjerne den kommunale eiendomsskatten og flytte mer av ansvaret for infrastrukturutbygging over på kommunene.

Høydepunkter

Frps forslag om å fjerne kommunal eiendomsskatt vil frata norske kommuner rundt 18 milliarder kroner i inntekter i 2025.
Forskerne advarer om at tap av eiendomsskatten må kompenseres med kutt, høyere gebyrer eller økte statlige overføringer for mange kommuner.
Flytting av infrastrukturobligasjoner fra utbyggere til kommuner kan svekke insentivene for boligbygging, spesielt i kommuner med stramme budsjetter.

Forslagene møter faglig motbør

Som omtalt av E24 advarer forskere om at Frps forslag kan redusere kommunenes inntekter og samtidig gjøre nye boligprosjekter vanskeligere å gjennomføre. Lars-Erik Borge, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, sier kommunene kan bli mindre villige til å legge til rette for flere boliger dersom tiltakene blir innført.

Frp vil fjerne den kommunale eiendomsskatten. Partiet foreslår også å ta bort kommunenes adgang til å pålegge boligutbyggere å finansiere offentlig infrastruktur gjennom rekkefølgebestemmelser, noe som i praksis flytter større utbyggingskostnader over på kommunene selv.

Audun Thorstensen, seniorforsker ved Telemarksforsking, sier et bortfall av eiendomsskatten vil gi et betydelig inntektstap for mange kommuner. Han peker på at dette må kompenseres gjennom kutt, høyere gebyrer eller økte statlige overføringer.

Betydning for kommuner og boligmarked

Eiendomsskatten ga kommunene om lag 18 milliarder kroner i inntekter i 2025, ifølge tall Thorstensen viser til. Rundt halvparten kom fra bolig og fritidsbolig, mens resten kom fra næringseiendom, kraftanlegg og annen eiendom, og 325 av 357 kommuner hadde eiendomsskatt i 2025.

På landsbasis utgjør skatten rundt 2,5 til 3 prosent av kommunenes inntekter, men den har større betydning i enkelte kraft- og hyttekommuner. Borge sier eiendomsskatten ikke er en stor del av samlede inntekter, men understreker at den er den eneste lokale skatten hvor kommunene har reell beskatningsrett.

Thorstensen sier økonomisk faglitteratur ofte vurderer eiendomsskatt som en relativt god lokal skatt fordi den knytter finansieringen til dem som mottar kommunale tjenester og er vanskelig å tilpasse seg bort fra. Samtidig peker han på at skatten er politisk omstridt fordi den i begrenset grad tar hensyn til løpende inntekt og betalingsevne.

Dersom kommunene i tillegg må dekke veier, sykkelstier og annen nødvendig infrastruktur selv, kan belastningen øke ytterligere. Det kan igjen svekke insentivene til å åpne for mer boligbygging i kommuner som allerede har stramme budsjetter.

I vår tidligere sak om Frps boligtiltak – særlig forslaget om å fjerne kommunal eiendomsskatt og svekke bruken av rekkefølgebestemmelser – beskrev vi hvordan dette kan gi kommunene et betydelig inntektsbortfall og samtidig skyve flere infrastrukturkostnader over på lokale budsjetter. Vi pekte også på at kombinasjonen kan gjøre nye boligprosjekter mindre attraktive for kommunene og dermed påvirke viljen til å legge til rette for mer boligbygging.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?