Norsk reiseliv advarer om at frontfagsrammen presser marginene

Norsk reiseliv advarer om at frontfagsrammen presser marginene
Reiseliv presset av lønnskrav

Streiken i hotell- og restaurantnæringen setter også søkelys på hvordan årets lønnsramme slår ut for en bransje med høye lønnskostnader og lave marginer. Hotelleier Tony André Eide mener en lønnsvekst på 4,4 prosent rammer reiselivet langt hardere enn industrien og ber NHO stå mer samlet i forhandlingene.

Høydepunkter

  • Frontfagsrammen på 4,4 prosent lønnsøkning presser marginene i hotell- og restaurantbransjen, ifølge NHO Reiseliv Oslo og Viken.
  • Lønn utgjorde 41 prosent av driftsinntektene ved Oscarsborg Hotel & Resort AS i 2024, mot 17 prosent i industrien og 36 prosent i overnattingsbransjen generelt.
  • Eide peker på økte avgifter, innstramminger og overnattingsavgiften som ytterligere svekker rammevilkårene og lønnsomheten for reiselivsnæringen.

Lønnsrammen møter motstand i reiselivet

E24 skriver at ansatte i hotell- og restaurantnæringen har streiket siden 19. april, og at også frontfagsrammen på 4,4 prosent i lønnsøkning skaper reaksjoner i bransjen. Tony André Eide, hotelleier og styreleder i NHO Reiseliv Oslo og Viken, sier reiselivsbedrifter i praksis ikke kan tilby langt lavere tillegg enn resten av arbeidslivet, selv om økonomien er svakere.

Eide viser til at lønn utgjør en langt større andel av inntektene i reiselivet enn i industrien. Med henvisning til tall fra SSB sier han at industrien hadde lønnskostnader tilsvarende 17 prosent av omsetningen, mens overnattingsvirksomheter lå på 36 prosent i 2024.

For Oscarsborg Hotel & Resort AS, der Eide er daglig leder ved ett av hotellene, utgjorde lønnskostnaden 41 prosent av driftsinntektene i 2024. Med samme omsetning vil en lønnsøkning på 4 prosent derfor gi en belastning som ifølge regnestykket hans er om lag 2,4 ganger så stor for en reiselivsbedrift som for en industribedrift.

Ber NHO ta større hensyn til andre bransjer

Eide sier hovedproblemet for reiselivet er svakere rammevilkår, med regler, skatter og avgifter som etter hans syn har blitt strammet inn over tid. Han peker også på overnattingsavgiften, omtalt som turistskatten, som et nytt press på lønnsomheten.

Samtidig avviser han at et brudd med frontfagsmodellen i seg selv vil løse utfordringen. I stedet mener han NHO må opptre mer samlet, fordi det som aksepteres i industrien får direkte følger for andre deler av næringslivet.

Han sier bedriftene forsøker å føre egne forhandlinger med Fellesforbundet, men at kravene følger nivået fra frontfaget. Eide understreker at reiselivet ønsker å betale gode og akseptable lønninger, men mener mange virksomheter har begrenset mulighet til å hente inn høyere kostnader gjennom prisøkninger i et marked der kundene allerede reagerer på høye restaurantpriser.

I vår tidligere omtale av debatten om matprisene i Norge belyste vi Reitan Retail-sjef Ole Robert Reitans forklaring på hvorfor prisnivået er høyt, med vekt på landbrukspolitikk, kostnadsnivå og tollvern. Vi trakk også frem at dagligvarer har blitt en stadig tyngre utgiftspost for husholdningene, samtidig som kjedene møter både regulatoriske prosesser og investerer i teknologi for å effektivisere innkjøp og drift.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.